Er Hjernetrim Gjennom Spill En Myte?

Ordspill som Wordle og andre spill som krever logisk tenkning regnes ofte som «hjernetrim», noe mange forbinder med positive kognitive effekter.

Men er det faktisk sånn at slike spill trener og har positive effekter på hjernen? Her ser vi nærmere på hva forskningen sier.

Spill som underholdning

Til syvende og sist handler spill om underholdning. Enten man spiller fysisk eller digitalt, handler det om å få et dopaminrush og føle på en form for spenning i det man spiller. Fra kryssord og ordspill-apper til typisk gaming og pengespill på nett, bunner alt ned i glede og underholdning. 

Mange nordmenn liker blant annet å spille casinospill som spilleautomater, hvor alt bunner ned til tilfeldigheter. Det er mye glede å hente fra morsomme spill og raske utbetalinger fra casino, i tillegg til fordeler som bonuser og kampanjer, men man kan ikke betrakte det som hjernetrim. Det er derfor viktig å forstå spillenes hovedformål samt å skille mellom ulike spillsjangre – for eksempel avhengig av om de baserer seg på flaks, ferdigheter eller en kombinasjon.

Overføringsverdien

Et av de mest sentrale spørsmålene innen hjernetrim er om treningen faktisk «overfører» til virkelige ferdigheter. De fleste eksperter vil si seg enige i at hvis du øver på Wordle, blir du bedre i nettopp Wordle.

Du blir raskere til å identifisere mønstre, filtrere bort usannsynlige bokstavkombinasjoner og gjenkjenne ordstrukturer med mer. Men dette betyr ikke nødvendigvis at du blir bedre i hukommelsesteknikker, språkforståelse eller multitasking i resten av livet. Med andre ord, du blir flinkere i det du øver på, men det er snakk om en ganske smal overføringsverdi.

Likevel finnes det nyanser. Språkspill kan påvirke deler av hjernen knyttet til ordmobilisering, assosiasjoner og språklig fleksibilitet. Det gir ikke en generell kognitiv «superkraft», men regelmessige ordutfordringer kan gjøre deg mer språklig sensitiv og skjerpet – litt som å ta små, daglige styrkeøvelser for hjernen, selv om du ikke nødvendigvis blir i toppidrettsform.

Forskningsbilder som spriker

Et gjennomgående trekk i forskningen på hjernetrim er at studiene spriker. Noen viser klare fordeler, mens andre viser minimale effekter. Enkelte undersøkelser viser forbedringer i spesifikke kognitive funksjoner hos voksne som trener jevnlig på logiske eller strategiske spill. Her rapporterer deltakerne blant annet bedre reaksjonstid eller økt fleksibilitet i problemløsning.

På den andre siden viser flere store studier at effekten ofte er mindre enn man tidligere har trodd. Det virker som at hjernen ser ut til å dra mest nytte av livslang stimulering – utdanning, sosialt samvær, fysisk aktivitet og variert mental utfordring – heller enn kortvarige og repeterende økter med hjernetrim-øvelser. Hos eldre ser man også at forebygging av demens i større grad henger sammen med livsstilsfaktorer tidlig i livet, og ikke nødvendigvis med kryssord eller sudoku i voksen alder.

Mens digitale hjernetrimspill ofte gir blandede resultater, viser forskning på mer komplekse aktiviteter  som brettspill, puslespill og strategiske spill imidlertid interessante tendenser. Slike spill involverer ikke bare kortsiktig mønstergjenkjenning, men også sosial interaksjon, langsiktig planlegging, hukommelse og fleksibel strategitenkning. Dette skaper en bredere form for mental aktivering.

Hvorfor hjernetrim føles effektivt

En av de mest fascinerende aspektene er den subjektive effekten. Hjernetrim føles ofte bra. Det gir konsentrasjon, struktur og en følelse av mestring. Når du løser et problem, fullfører et mønster eller finner en språklig sammenheng, får du en liten dopaminrespons som styrker motivasjonen til å gjenta aktiviteten.

Selv om dette ikke nødvendigvis bygger generalisert kognitiv kapasitet, gir det mental aktivering og kan bidra til en mer våken følelse i hverdagen.

Så – myte eller virkelighet?

Svaret ligger et sted midt imellom. Hjernetrim gjennom spill gir reelle kognitive effekter, men stort sett innenfor det du faktisk trener på. Samtidig kan spill bidra til motivasjon, sosialt samvær, bedre humør og mer mental variasjon, som alle er faktorer som også spiller en viktig rolle for hjernens helse.